Jeg er forelska i Linn Ullmann og måten hun skriver på. Jeg leste ut «Det dyrebare» i går kveld og jeg relaterer så sterkt til tankegangen hos karakterene hennes og hun involverer meg i livene i boka, skriver sånn at jeg kjenner dem, jeg vet, jeg husker, når moren minnes kvalmen hun fikk på kveldene når hun var gravid, at datteren hadde forklart at hun var kvalm hele døgnet helt til sjette måned, den gangen for noen år siden når hun sto på stranda nært huset til faren i Sverige, når han nettopp hadde dødd og hun var gravid og skulle bade, og at det var så ubeleilig for henne, hun som var kokk å være så kvalm, hun måtte sykemelde seg fordi hun tålte ikke lukta av løk og honning og kveite. Jeg blir stadig påmint alt det fine i boka av boka, og Linn Ullmann har så mye å si og fortelle, og alt føles ærlig og viktig og relevant, og jeg syns det er helt fantastisk at hun klarer det og jeg koser meg i hjel når jeg leser.